Helseangst eller helsegevinst av de nye kostrådene?

Take home

De nordiske anbefalingene er ikke det samme som nasjonale kostråd. Norske myndigheter skal etter hvert sette seg sammen for å gå gjennom de nordiske anbefalingene og lage de ny norske kostrådene.

Dette er de nye nordiske anbefalingene i korte trekk:

1. Spis grove kornprodukter og fullkornsprodukter daglig.
2. Spis minimum 500-800 gram frukt, bær og grønnsaker daglig.
3. Bønner og belgfrukter bør være en naturlig del av det nordiske kostholdet.
4. Spis nøtter og frø daglig, gjerne 20-30 gram, dette tilsvarer 1-1,5 neve nøtter.
5. Spis fisk til middag 2-3 ganger per uke, og gjerne også som pålegg.
6. Inntaket av ferdig tilberedt rødt kjøtt bør ikke overskride 350 gram per uke.
7. Inkluder magre meieriprodukter som en del av kostholdet, 3 porsjoner med yoghurt, melk og ost er tilstrekkelig.
8. Et moderat inntak av egg, tilsvarende ett egg per dag eller 7 egg per uke, kan inkluderes i et sunt kosthold.
9. Bruk matoljer, flytende margarin og myk margarin framfor hard margarin og smør, samt tropiske oljer (f.eks palme- og kokosoljer).
10. Begrens inntaket av mat og drikke med mye sukker.
11. Det finnes ingen trygg nedre grense for alkohol, og det anbefales derfor at man unngår alkohol.

Mens tabloidavisene skriver artikler om at de nye kostrådene vil skape helseangst, ønsker vi å belyse noen av helsegevinstene med de nye nordiske anbefalingene. De nye nordiske anbefalingene er tross alt ikke så ulike fra de vi allerede har fra før, så foreløpig er det ingen grunn til helseangst. Det er også verdt å nevne at anbefalingene er laget for å være nettopp det, anbefalinger, og ikke nødvendigvis leveregler. De nordiske anbefalingene har tross alt kun den hensikt at de skal opplyse om hvordan vi på best mulig måte kan leve et liv uten å øke risikoen for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer.

Vi kan begynne å se litt på det som er mest ulikt mellom de nye og gamle nordiske anbefalingene, for det er det som har skapt mest debatt og kanskje også forvirring. Og som mange sikkert har fått med seg allerede, så er det anbefalingene om rødt kjøtt og alkohol som vekker mest oppsikt. Anbefalingene sier at anbefalte grense for rødt kjøtt er 350 gram, en reduksjon fra 500 gram i de tidligere kostrådene. Når det gjelder alkohol, sier anbefalingene at det beste vil være å holde seg helt unna dette.

Men har det ikke tidligere vært bra å drikke litt rødvin?

Joda, tidligere har man hatt en oppfatning av at et moderat inntak av alkohol kan være bra for helsen, og da særlig for hjertet. Men nyere forskning har altså bevist noe annet, og det er ikke lenger sterke nok bevis for å anbefale dette lenger. Snarere tvert imot er man bekymret for at selv mindre mengder alkohol kan øke risikoen for å utvikle kreft, som betyr at man rett og slett ikke lenger kan anbefale noen å drikke alkohol. Med det sagt, betyr ikke det at du ikke kan ta deg ett glass vin i ny og ne, og likevel leve et sunt liv. Mengden spiller en viktig rolle her som med det meste i livet. Det er også verdt å merke seg at alkohol gir såkalte «tomme kalorier», og inneholder mye energi per desiliter, faktisk så mye som 7 kalorier per gram. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men om man drikker 2 glass halvtørr hvitvin inneholder dette nesten 260 kcal, og 2 halvlitere med øl tilsvarer ca. 430 kcal.

350 gram rødt kjøtt tilsvarer for de fleste av oss, 2-3 middagsporsjoner, eller 1-2 middagsporsjoner pluss kjøttpålegg på 5-6 brødskiver. Årsaken til at man anbefaler redusert inntak av mengden rødt kjøtt er todelt. Hovedgrunnen er at risikoen for å utvikle ulike sykdommer, og da særlig tykktarmskreft, er økt ved økt inntak av rødt kjøtt. Andre sykdommer der risikoen økes er i tillegg brystkreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Den andre grunnen til det lave tallet i de nye anbefalingene er av miljømessige årsaker da miljøavtrykket fra kjøtt er mye høyere enn mat fra planteriket.

Samtidig som vi skal spise mindre rødt kjøtt, skal vi ikke spise mer kylling eller annet fjærkre enn det vi gjør i dag, med hensyn til miljøet og bærekraften. I tillegg til å spise mindre rødt kjøtt, forteller anbefalingene oss at det spiller en rolle hva slags type kjøtt du spiser, og det fokuseres da særlig på at vi bør spise så rent kjøtt som mulig. Det vil med andre ord si minst mulig kjøttpølser og andre ferdige kjøttprodukter.

For å fokusere på hva vi kan spise mer av, bør vi faktisk spise så mye som 500-800 gram frukt, bær og grønnsaker per dag. Det høres kanskje mye ut? De fleste av oss spiser nok mest grønnsaker til middag, med unntak av noen skiver agurk eller paprika på brødskiva, og da er vi enige i at 500-800 gram er litt vel mye. Men dersom det fordeles jevnt gjennom dagen, så blir det lettere; vi kan ta en titt på ett eksempel:

• Frokost: frosne bær på havregrøt/ musli (100 g)
• Lunsj: 1 gulrot, noen skiver agurk og paprika i matpakka (120 g)
• Mellommåltid: 1 eple eller 1 stor gulrot (100 g)
• Middag: salat/ kokte eller bakte grønnsaker til varmmat (250 g)
• Kvelds: 1 appelsin (100 g)

Til sammen 670 gram

Vi bør også øke inntaket av fisk, nøtter, bønner, belgfrukter og fullkornsprodukter. Ved å spise mer av dette, vil man redusere risikoen for å utvikle sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreftsykdommer og tidlig død. Med tanke på at vi tidligere i år ble konstatert som et land der vi nå er flere personer som lider av overvekt og fedme enn det er normalvektige, er disse rådene svært viktig å understreke da overvekt og fedme i seg selv også er risikofaktorer for disse sykdommene. Med andre ord, totalt sett fokuserer de nordiske anbefalingene mer på hva vi bør spise mer av enn det vi bør spise mindre av.

‍