Kort oppsummert
Hva fant studien?
I menneskelig fettvev fant forskerne at enkelte endringer i genaktivitet var til stede to år etter betydelig vekttap etter bariatrisk kirurgi. Dette omtales som et mulig cellulært eller epigenetisk minne etter fedme.
Menneskefunn og musefunn må skilles
I mus kunne forskerne undersøke epigenetiske mekanismer mer direkte. Mus som tidligere hadde hatt fedme, fikk raskere vektoppgang da de igjen fikk energirik kost. Den årsakssammenhengen ble ikke demonstrert hos mennesker i studien.
Betyr dette at vekten er genetisk programmert?
Nei. Epigenetikk handler om regulering av genaktivitet, ikke at DNA-sekvensen er omskrevet til en bestemt kroppsvekt. Studien støtter en biologisk forklaring som kan inngå i vektregulering, men viser ikke at fettceller alene bestemmer om et menneske går opp igjen.
Hva betyr funnet i praksis?
Vektvedlikehold påvirkes av appetittsignaler, energiforbruk, søvn, legemidler, miljø, levekår og mange andre forhold. Funnene understøtter behovet for langsiktig oppfølging, men gir ikke grunnlag for å si at små avvik automatisk fører til rask vektoppgang.
Denne biologien er også grunnen til at vekten ofte kommer tilbake når medisinsk vektbehandling avsluttes brått. Hva studiene viser — og hvordan en planlagt avslutning ser ut — kan du lese i artikkelen om å slutte med vektmedisin.
Ofte stilte spørsmål
Forsvinner fettcellene når man går ned i vekt?
Fettcellene blir hovedsakelig mindre; antallet endres vanligvis lite hos voksne. Studien undersøkte særlig genaktivitet og epigenetiske markører i fettvevet.
Beviser studien hvorfor mennesker får vektoppgang etter vekttap?
Nei. Den viser vedvarende genaktivitetsendringer i menneskelig fettvev og en årsakssammenheng i mus. Den beviser ikke at samme mekanisme alene gir vektoppgang hos mennesker.
Vil du vite mer?
Få oppdateringer og relevante artikler om vektkontroll rett i innboksen.
Om forfatteren
Jon-Michael Knutsen
Fastlege og grunnlegger av Helseresepten med passion for effektiv behandling av overvekt og fedme.



