Kort oppsummert
Hvis du nettopp har startet på vektmedisin eller en annen GLP-1-medisin, har du sannsynligvis allerede merket effekten: appetitten er kraftig redusert, du blir mett raskere, og du «glemmer» kanskje å spise. Det er en ønsket effekt — det er slik medisinen virker. Men det skaper også en ny utfordring: hvordan får du i deg nok av det viktigste, særlig protein, når matvolumet er redusert?
Vi går rett til poenget: hva forskningen sier, hva europeiske retningslinjer anbefaler, og hvordan du praktisk får det til. Dette er en kortfattet, klinisk-orientert guide. Hvis du vil gå i dybden på proteinbehov generelt — inkludert ABW-konseptet og DXA-presisjoner — finner du den fulle gjennomgangen i vår parallelle artikkel om protein per dag ved vektnedgang.
Hva skjer med musklene på GLP-1?
Vekttap medfører alltid en viss reduksjon i fettfri masse — det gjelder alle vektnedgangstilnærminger. Spørsmålet er hvor mye, og om det reflekterer ekte muskeltap eller andre komponenter av kroppssammensetningen.
Memel et al. (Current Nutrition Reports 2025) gjennomgikk litteraturen og rapporterte at fettfri masse-tap ved GLP-1-behandling kan utgjøre 15–40 % av totalt vekttap. Det er en betydelig andel. Men her er det viktig å være presis: tallene bygger på DXA-målinger, og DXA kvantifiserer «lean soft tissue» — ikke ren skjelettmuskel. Pourhassan et al. (European Journal of Clinical Nutrition 2013) viste at to-komponentmodeller som DXA systematisk har skjevhet hos vektreduserte personer, hovedsakelig forklart av fettmasseprosent ved utgangspunktet. Selv appendikulær lean mass inkluderer bindevev og den fettfrie komponenten av adipøst vev.
Det betyr ikke at sarkopeni-bekymringen er urealistisk. Den er reell. Men det betyr at vi skal være forsiktige med dramatiske «X kg muskeltap»-påstander basert på DXA alene, og fokusere på det vi faktisk kan handle på: tilstrekkelig protein og styrketrening.
Hvor mye protein trenger du?
Den mest konkrete europeiske anbefalingen kommer fra Bischoff et al.s ESPEN/UEG-retningslinje (Clinical Nutrition 2022). Anbefaling 58: 1,2 g protein per kg justert kroppsvekt per dag for personer med overvekt eller fedme som gjennomgår hypokalorisk vekttapsbehandling. Det er det mest spesifikke målet vi har, og det er anvendbart for GLP-1-pasienter.
«Justert kroppsvekt» (Adjusted Body Weight, ABW) er en formel som tar hensyn til at protein-behovet skaleres bedre med metabolsk aktivt vev enn med fettmasse. For BMI under 30 spiller det lite rolle. For BMI over 30 vil bruk av total kroppsvekt overestimere behovet noe. Praktisk eksempel: en person på 95 kg, 175 cm, har en ABW på ca. 81 kg, og protein-mål blir derfor ca. 97 g/dag, ikke 114 g.
Her må vi være ærlige om en viktig begrensning: det finnes ingen direkte randomiserte studier som har testet om dette nivået av proteininntak forbedrer muskelbevaring spesifikt hos GLP-1-pasienter. Anbefalingen er ekstrapolert fra generelle vektnedgangsråd. Vi mener det er en rimelig ekstrapolasjon — risikoen ved å prioritere protein er minimal, og oppsiden er sannsynlig — men det er ikke direkte studert i akkurat denne pasientgruppen.
Praktisk: «protein først» og smarte valg
Den viktigste praktiske strategien for GLP-1-pasienter er enkel: spis protein først i måltidet. Begynn med kyllingen, fisken, egget eller cottage cheesen — før du går videre til grønnsaker og karbohydrater. Når metthet inntreffer halvveis i måltidet — noe som ofte skjer — har du i alle fall fått det viktigste.
Det andre praktiske grepet er valg av proteinkilder med høy proteintetthet — altså mye protein per kalori. De beste norske alternativene er:
- Cottage cheese (skummet): 12–14 g protein per 100 g, ca. 90–100 kcal
- Skyr eller mager gresk yoghurt: 10–11 g protein per 100 g, ca. 60–70 kcal
- Kyllingfilet: 30–32 g protein per 100 g
- Laks eller fet fisk: 25–28 g protein per 100 g, pluss verdifulle omega-3-fettsyrer
- Egg: 6–7 g protein per egg, lett å innta selv ved redusert appetitt
Et tredje praktisk grep er fordeling. Hudson et al. (Advances in Nutrition 2020) viste at jevn fordeling utover dagen — typisk 0,4 g protein per kg kroppsvekt per måltid, fordelt på 3–4 måltider — gir bedre muskelproteinsyntese enn å konsentrere alt protein i én stor middag. På GLP-1 er dette særlig relevant: en proteinrik frokost (cottage cheese, skyr eller egg) gir et tidlig, kvalitativt fundament før metthet ofte gjør resten av dagen utfordrende.
Når mat alene ikke er nok: vurder proteinpulver
Hvis du ikke når 1,2 g/kg ABW gjennom vanlig mat — noe mange GLP-1-pasienter sliter med, særlig de første ukene etter doseøkning — er proteinpulver et legitimt verktøy. En scoop myseproteinpulver eller plantebasert pulver i en yoghurt eller smoothie gir 20–25 g protein i et lite volum.
Det er ikke nødvendig for de fleste, men det er heller ikke en moralsk svakhet å ta i bruk. Husk: målet er muskelbevaring, ikke renhetsdyrking.
Styrketrening — like viktig som maten
Dette er et punkt der vi gjerne understreker: protein alene er ikke nok. Styrketrening er en uavhengig og kompletterende strategi for muskelbevaring under vekttap, og effekten kan være minst like stor som effekten av proteininntak alene.
Du trenger ikke gå på treningssenter. To til tre økter i uken med sammensatte øvelser — knebøy, utfall, push-ups, rows, planken — gir betydelig stimulering. Hvis du allerede er i god form, kan vekter eller motstand legges på etter hvert. Det viktigste er at musklene faktisk får signal om at de trengs.
Hvis vi måtte velge mellom å øke proteininntaket fra 0,8 g/kg til 1,2 g/kg, eller å legge til styrketrening to ganger i uken — vi ville sannsynligvis valgt styrketreningen først. Begge sammen er den beste tilnærmingen.
Kort oppsummert
Sikt på 1,2 g protein per kg justert kroppsvekt per dag (Bischoff Rec 58). Spis protein først i hvert måltid. Velg proteintette norske kilder — cottage cheese, skyr, kylling, fisk, egg. Fordel proteinet jevnt utover dagen i 3–4 måltider. Legg inn styrketrening 2–3 ganger i uken. Hvis du sliter med å nå målet via vanlig mat, er proteinpulver et legitimt verktøy, ikke en svakhet.
Husk at sarkopeni-bekymringen er reell, men effektstørrelsen i DXA-data bør tolkes med metodologisk varsomhet. Den beste tilnærmingen er pragmatisk: gjør det du kan med det du har, og snakk med behandleren din hvis det praktiske blir vanskelig. Det er ofte løsninger som ikke er åpenbare før noen med klinisk erfaring ser på din situasjon.
Book en uforpliktende samtale — så ser vi på din situasjon og hva som kan være neste steg.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye protein trenger jeg på GLP-1-medisin?
Bischoff et al.s ESPEN/UEG-retningslinje (Clinical Nutrition 2022, Anbefaling 58) anbefaler 1,2 g protein per kg justert kroppsvekt per dag for personer med overvekt eller fedme under hypokalorisk vekttap. Det er den mest direkte europeiske anbefalingen som er anvendbar på GLP-1-medisin-pasienter. For en person med BMI under 30 kan total kroppsvekt brukes som tilnærming. Anbefalingen er ekstrapolert — det finnes ikke direkte randomiserte studier på protein under GLP-1-behandling.
Mister jeg muskelmasse på GLP-1-medisin?
Vekttap gir alltid en viss reduksjon i fettfri masse — det gjelder alle vektnedgangstilnærminger. Memel et al. (Current Nutrition Reports 2025) rapporterte at fettfri masse-tap kan utgjøre 15–40 % av totalt vekttap ved GLP-1-behandling, basert på DXA-data. Men DXA måler «lean soft tissue» — ikke ren muskel — så det faktiske muskeltapet er trolig mindre enn de rå tallene tilsier. Bekymringen er likevel reell, og du bør prioritere protein og styrketrening for å minimere risikoen.
Bør jeg ta proteinpulver på GLP-1?
Ikke nødvendig for de fleste, men det er et legitimt verktøy hvis du sliter med å oppnå målet via vanlig mat. Et myseproteinpulver eller plantebasert pulver i en yoghurt eller smoothie gir 20–25 g protein i et lite volum, noe som er nyttig de første ukene etter doseøkning når appetitten er på det laveste. Det handler om praktisk problemløsning, ikke moral.
Hva betyr «protein først»?
Det er en enkel praktisk strategi: spis proteinkilden (kylling, fisk, egg, cottage cheese, ost) tidlig i måltidet — før du går videre til grønnsaker og karbohydrater. Begrunnelsen er at metthet ofte inntreffer halvveis i måltidet på GLP-1, og hvis du blir mett før du er ferdig, har du i alle fall fått det viktigste. Det er ingen «riktig» rekkefølge ellers — bare en pragmatisk tilnærming til redusert matvolum.
Trenger jeg egentlig styrketrening i tillegg?
Ja, og det er trolig like viktig som protein. Styrketrening gir musklene et direkte signal om at de trengs, og effekten på fettfri masse-bevaring under kalorirestriksjon er minst like stor som effekten av økt proteininntak alene. To til tre økter i uken med sammensatte øvelser (knebøy, push-ups, rows, planken) er nok til å gi betydelig stimulering. Du trenger ikke treningssenter.
Hva hvis jeg ikke får i meg nok mat i det hele tatt?
Hvis du opplever at du nesten ikke får i deg noe — verken protein, grønnsaker eller annen næring — bør du ta det opp med behandleren din. Det kan være tegn på at dosen bør justeres, eller at bivirkninger som kvalme eller forstoppelse må håndteres separat. Det er ikke et svakhetstegn — det er en reell klinisk problemstilling som har gode løsninger. Mange GLP-1-pasienter er bedre tjent med en lavere stabil dose enn en høy dose med vedvarende bivirkninger.
Vil du vite mer?
Få oppdateringer og relevante artikler om vektkontroll rett i innboksen.
Om forfatteren
Sindre Lee-Ødegård
Medisinsk fagansvarlig med spesialisering innen metabolsk medisin og vektbehandling.
