Kort oppsummert
Take home:
1. Vi finner kunstig søtning i stadig flere matvarer blant annet lettbrus, saft uten sukker, tyggegummi, melkeprodukter, frokostblandinger.
2. JECFA har beholdt akseptabelt daglig inntak for aspartam på 0–40 mg per kg kroppsvekt.
3. IARC klassifiserer aspartam som «mulig kreftfremkallende» (gruppe 2B), men klassifiseringen sier ikke hvor stor risiko vanlig eksponering gir.
4. Kunstig søtning inneholder lite eller ingen kalorier, og kan være et fint hjelpemiddel for å gå ned i vekt eller holde vekten stabil.
5. Lettbrus og saft uten sukker inneholder syre og kan gi skader på tennene. Begrens derfor inntaket til helg og til måltidene. Drikk vann dersom du er tørst mellom måltidene.
Hva er aspartam?
Aspartam er et søtstoff som er ekstremt mye søtere enn sukker, ca 120-180 ganger søtere. Det betyr at man kun trenger å tilsette små mengder aspartam i matvarer for å få den samme søte smaken som sukker. Kalorimengden blir derfor svært liten i slike matvarer. Aspartam er blant annet satt sammen av to aminosyrer (byggestenene i proteiner) aspartat og fenylalanin, noe som finnes i mange matvarer som inneholder protein, som feks melk, kjøtt og fisk. Ett glass melk på 2,5 dl inneholder ca 440 mg fenylalanin, mens ett glass brus med kunstig søtning på 2,5 dl kun inneholder ca 55 mg fenylalanin. Det er altså ca 8 ganger så mye fenylalanin i melk som i kunstig søtet brus.
Kilder til aspartam
Aspartam er det mest brukte søtningsmiddelet og brukes i mange ulike produkter. Vi tenker kanskje at aspartam hovedsakelig finnes i lettbrus, men vi inntar kunstig søtning i mange former i hverdagslige matvarer. Dette er blant annet tyggegummi, sukkererstatninger i kaffe og te, godteri, iskrem, yoghurt og andre melkeprodukter, frokostblandinger, tannkrem og medisinske produkter slik som pastiller og tyggbare vitamintilskudd som feks vitaminbjørner.

Kreftfremkallende eller trygt?
JECFA vurderte aspartam på nytt i 2023 og beholdt akseptabelt daglig inntak på 0–40 mg per kg kroppsvekt. For en voksen på 70 kg tilsvarer øvre grense 2 800 mg aspartam per dag fra alle kilder. WHO illustrerte at dette vanligvis tilsvarer mer enn 9–14 bokser lettbrus, avhengig av innholdet i produktet. Grenseverdien har innebygde sikkerhetsfaktorer, men det betyr ikke at den kan ganges med 100 for å beregne en «trygg» ekstremmengde.
IARC plasserte aspartam i gruppe 2B («mulig kreftfremkallende») på grunnlag av begrenset evidens. Dette er en fareklassifisering, ikke et mål på risiko ved en bestemt dose. JECFAs parallelle risikovurdering fant ikke grunnlag for å endre grenseverdien. Personer med fenylketonuri (PKU) må likevel unngå aspartam fordi det inneholder fenylalanin.
Fin erstatning for sukker ved vektnedgang eller for vektkontroll
Aspartam og andre kunstige søtningsmiddel kan hjelpe oss med å redusere inntaket av sukker og derfor kalorier. Kunstig søtning inneholder nemlig svært få eller ingen kalorier, og ved å bytte fra sukkerholdig brus til lettbrus, sukkerholdig saft til sukkerfri saft, eller bytte til andre søte produkter som er merket «uten tilsatt sukker», kan man «spare» kalorier og derfor enklere gå ned i vekt eller holde vekten.
Aspartam øker heller ikke blodsukkeret, da mengden som tilsettes i produkter er så liten. Aspartam er derfor et fint alternativ for de som har diabetes eller pre-diabetes, samt for de som ønsker å redusere sukkerinntaket eller enklere holde et stabilt blodsukker gjennom dagen.
Pass på tennene
Selv om kunstig søtning som regel er bedre for tennene enn sukker, inneholder både sukkerfri saft og brus syre som kan gi skader på tennene. Det beste vil derfor være å begrense inntaket av saft og brus til helg, og å drikke til måltidene. Drikk vann om du er tørste mellom måltidene.
Vil du vite mer?
Få oppdateringer og relevante artikler om vektkontroll rett i innboksen.



