Kortisol og vekt: hva stresshormonet gjør – og ikke gjør

Har du merket at vekten kryper oppover i perioder med mye stress og lite søvn? Da er du langt fra alene. Kanskje har du også sett videoer om «kortisolmage» og tilskudd som skal senke stresshormonet. Det er lett å bli usikker på hva som stemmer.

Her forklarer vi hva kortisol faktisk gjør, hva forskningen viser om stress, søvn og vekt, og når det er grunn til å undersøke kortisolnivået nærmere.

Hva er kortisol?

Kortisol er et hormon som lages i binyrene. Det hjelper kroppen å frigjøre energi, holder blodsukker og blodtrykk oppe og demper betennelse. Nivået følger en døgnrytme: det er høyest om morgenen og lavest rundt midnatt.

Når du blir stresset, sender hjernen signaler til binyrene, og kortisolnivået stiger. Det er en normal og nyttig reaksjon. Tydelige effekter på vekt og helse ser vi ved Cushings syndrom, der kroppen over lang tid utsettes for for mye kortisol, enten fra egen produksjon eller fra kortisonmedisiner. Ved vanlig hverdagsstress er sammenhengen med vekt langt svakere.

Stress og vekt: en reell, men liten sammenheng

Mange kjenner at stress påvirker matlysten. Noen spiser mer, andre mindre. En metaanalyse av 14 befolkningsstudier som fulgte deltakerne over tid, fant at psykososialt stress var forbundet med økende vekt og fettmasse, men at sammenhengen var svært svak (korrelasjon 0,014).

Kortisol målt i hår gir et bilde av nivået over flere måneder. I en britisk studie av 2 527 personer i alderen 54 til 87 år hang høyere hårkortisol sammen med høyere vekt, KMI og livvidde, men korrelasjonene var lave (0,08–0,10). Studien målte alt på ett tidspunkt og kan ikke avgjøre om kortisol er årsak eller følge.

Stress betyr altså noe, men sjelden alene. Ofte virker det gjennom søvn, matvaner, bevegelse og overskudd i hverdagen.

Søvn: den faktoren mange undervurderer

For søvn er forskningen tydeligere. I en kontrollert studie bodde tolv friske voksne på sykehus i 21 dager og fikk i tilfeldig rekkefølge enten fire eller ni timers søvn i to uker. Med lite søvn spiste de mer, men forbrente ikke mer. De la på seg mer, og fettet økte særlig på magen, også det viscerale fettet rundt organene.

Det motsatte er også testet. I en randomisert studie ble 80 unge voksne med overvekt, som vanligvis sov under 6,5 timer, fordelt til veiledning om å sove lenger hjemme eller til å fortsette som før. De som fikk veiledning, sov i snitt 1,2 timer mer per natt og spiste rundt 270 kalorier mindre per dag enn kontrollgruppen.

Søvn er med andre ord noe du faktisk kan gjøre noe med. Vi har skrevet mer om søvn, stress og appetitt.

«Kortisolmage»: myte og fakta

På sosiale medier brukes «kortisolmage» om magefett som angivelig skyldes stress. Det er ingen medisinsk diagnose.

Det stemmer at kraftig forhøyet kortisol over tid samler fettet på magen, i ansiktet og i nakken. Det ser vi ved Cushings syndrom. Ved vanlig hverdagsstress er bildet et annet. I en liten laboratoriestudie skilte kvinner med mer fett rundt midjen ut mer kortisol når de ble utsatt for stress, men studien kan ikke vise hva som kom først.

Magefett har mange årsaker: arv, alder, overgangsalder, søvn, alkohol, matvaner og lite bevegelse. Hva som faktisk virker på magefettet, kan du lese i artikkelen om magefett og visceralt fett.

Når bør Cushings syndrom utredes?

Cushings syndrom er sjeldent. Den vanligste årsaken er høye doser kortisonmedisin over lang tid, for eksempel prednisolon. Sjeldnere skyldes det en godartet svulst i hypofysen eller binyrene som lager for mye hormon.

Det internasjonale fagselskapet for hormonsykdommer, Endocrine Society, anbefaler å teste for Cushings syndrom når noen har flere tegn som blir tydeligere over tid, særlig tegn som skiller det fra vanlig overvekt:

• blåmerker som kommer lett
• rødt, rundt ansikt
• svakhet i musklene nær kroppen, for eksempel at det blir tungt å reise seg fra en stol
• brede, rødlilla strekkmerker, særlig over 1 cm brede

Også høyt blodtrykk eller beinskjørhet i ung alder kan være en grunn til å vurdere utredning. Først går legen gjennom hvilke legemidler du bruker, også kortison i form av inhalasjon, krem eller sprøyter. Ved fortsatt mistanke tar legen én av flere spesialprøver: kortisol i spytt sent på kvelden, kortisol i urin samlet over et døgn eller en dexametasonhemmingstest. En tilfeldig blodprøve av kortisol er ikke egnet til å stille diagnosen. Er svaret unormalt, følges det opp av spesialist i hormonsykdommer.

Endocrine Society fraråder å teste bredt i andre grupper. Har du overvekt uten slike tegn, er det lite sannsynlig at kortisol forklarer vekten din. Skyldes plagene kortisonmedisin, trappes den vanligvis gradvis ned i samråd med lege. Ikke slutt på egen hånd.

Kan tilskudd senke kortisol og vekten?

Mange tilskudd markedsføres med løfter om lavere kortisol og en flatere mage. Noen små og kortvarige studier av urten ashwagandha har målt lavere kortisol, og én av dem, med 52 deltakere over åtte uker, rapporterte også lavere vekt. Det er for lite til å si at tilskuddet gir varig vektnedgang, og ingen slike tilskudd er godkjent som behandling for overvekt.

Tilskudd er heller ikke risikofrie. Det er for eksempel rapportert leverskade etter bruk av tilskudd med ashwagandha. Bruker du tilskudd, er det lurt å fortelle legen din om det.

Dette kan du gjøre

Gode utgangspunkter er regelmessig søvn, bevegelse du trives med, faste måltider og hjelp med belastninger du har stått i lenge. Snorker du kraftig eller er trøtt på dagtid, kan søvnapné være verdt å undersøke.

Kjenner du deg igjen i tegnene på Cushings syndrom, eller har vekten økt raskt uten at du forstår hvorfor, snakk med fastlegen. Vektøkning har ofte flere årsaker samtidig. Det er biologi, ikke viljestyrke, og det er ingen skam å be om hjelp til å finne ut av det.