Overvekt og fedme i Norge: tall, trender og tolkning

Du har kanskje sett overskriftene om at stadig flere nordmenn har overvekt eller fedme. Bak hvert prosenttall står det mennesker med ulike kropper, liv og helse. Her samler vi de nyeste norske tallene, forklarer hvorfor de spriker, og hva de kan og ikke kan fortelle.

Nøkkeltall: overvekt og fedme i Norge

Det finnes ikke ett offisielt tall for hvor mange nordmenn som har fedme. Anslagene avhenger av om høyde og vekt er målt eller oppgitt av deltakerne selv, og hvilke aldersgrupper som er med. De viktigste norske tallene er:

• 17,5 % av voksne oppga høyde og vekt som tilsvarer fedme (KMI 30 eller mer) i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025: 16,9 % av kvinnene og 18,2 % av mennene.
• Litt over 1 av 4 menn og litt under 1 av 4 kvinner i alderen 40–69 år har fedme når høyde og vekt er målt (Tromsøundersøkelsen 2015–16 og HUNT 2017–19).
• Bare rundt 22 % av mennene og 38 % av kvinnene i samme aldersgruppe har KMI under 25. De fleste 40–69-åringene i disse undersøkelsene har altså overvekt eller fedme.
• Mellom 10 og 20 % av barn og unge i grunnskolealder har overvekt eller fedme, om lag 1 av 7.

Ifølge Folkehelseinstituttet gir selvrapporterte tall som regel en noe lavere andel enn målte. Det, og at tallene gjelder ulike aldersgrupper, forklarer mye av forskjellen mellom 17,5 % og «1 av 4».

Hvorfor anslagene varierer

• Noen undersøkelser bruker selvrapportert høyde og vekt, andre målte verdier.
• Alderssammensetning, kjønn og geografi påvirker resultatet.
• KMI-grenser er nyttige i befolkningsstatistikk, men er et grovt mål for enkeltpersoner.

Utviklingen over tid

Andelen voksne med overvekt og fedme har økt betydelig over tid, men utviklingen har variert mellom kjønn og perioder. På slutten av 1960-tallet hadde om lag 5 % av norske menn i 40-årene fedme. Hos kvinner falt andelen med fedme fra 13 til 7 % fra 1960-tallet til slutten av 1970-tallet, før gjennomsnittsvekten begynte å øke også hos dem fra rundt 1980.

Økningen fortsetter. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen økte andelen med selvrapportert fedme fra 16,4 % i 2020 til 17,5 % i 2025, og økningen var statistisk sikker for menn. SSBs levekårsundersøkelse viser samme retning fra 2017 til 2025, med tegn til utflating hos kvinner etter 2022.

Slik sammenlignes utvikling over tid

Bruk samme undersøkelse, målemetode og aldersgruppe. Ulike undersøkelser kan ikke uten videre settes sammen til én tidsserie eller ett sikkert prosentanslag.

Kjønn og alder

Fedme er mest utbredt i midtlivet. I folkehelseundersøkelsen 2025 var andelen høyest i alderen 50–59 år: 22,1 % av kvinnene og 26,2 % av mennene. Blant de yngste (18–29 år) var andelen rundt 12 %, og den var lavest blant dem over 80 år.

Totalt har litt flere menn enn kvinner fedme, men de mest alvorlige gradene (KMI 35 eller mer) er litt vanligere hos kvinner. I de målte tallene fra Tromsø og Trøndelag var den andelen høyest hos kvinner i 40-årene, med 8,2 %. Folkehelseinstituttet har i tillegg overført de samlede målte resultatene fra Tromsø og Trøndelag til hele befolkningen i alderen 40–69 år, og anslår at om lag 138 000 personer i denne aldersgruppen har KMI 35 eller mer.

Utdanning og økonomi

De sosiale forskjellene er tydelige. Blant menn med grunnskole som høyeste utdanning hadde 30,7 % fedme i 2025, mot 11,2 % blant menn med mer enn fire års høyere utdanning. Blant kvinner var andelen høyest i gruppen med videregående skole (25,6 %) og lavest blant dem med lang høyere utdanning (11,4 %).

Det samme mønsteret ser vi for økonomi. Blant dem som opplever husholdningsøkonomien som vanskelig eller svært vanskelig, hadde rundt 26 % fedme, mot 13–15 % blant dem som opplever den som lett.

Også blant barn finnes slike forskjeller. I Barnevekststudien var andelen med overvekt 30 % høyere blant barn av mødre med kort utdanning enn blant barn av mødre med lang utdanning.

Regionale forskjeller

Fedme er vanligere i nord og i deler av innlandet. Justert for kjønn, alder og utdanning var andelen høyest i Finnmark (22,7 %) og lavest i Oslo (12,3 %) i 2025. Blant barn og unge er overvekt og fedme mest utbredt i Helseregion Nord og minst i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Blant 17-åringer er andelen størst i Innlandet, Nordland og Troms og Finnmark.

Barn og unge

Andelen barn og unge med overvekt og fedme har vært nokså stabil de siste 15–20 årene, men på et nivå der om lag 1 av 7 er berørt. Blant tredjeklassinger (7–8 år) som ble målt i 2019, hadde 13 % overvekt og 4 % fedme.

Barn med overvekt og fedme har økt risiko for å ha det også som voksne, og fedme i barnealder kan gi helseplager allerede i ungdomstiden. Mange barn med høy vekt opplever stigmatisering. Derfor er det viktig at vi snakker om vekt på en støttende og ikke-dømmende måte.

Hva betyr det for helsen?

Det er først og fremst fedme som er forbundet med økt helserisiko. Over tid øker fedme risikoen for blant annet:

• type 2-diabetes
• hjerte- og karsykdom
• visse kreftformer
• søvnapné
• slitasjegikt i hofter og knær
• stigmatisering, psykiske plager og mistrivsel

Sammen med høyt blodtrykk, røyking og høyt blodsukker er høy KMI blant de viktigste årsakene til sykdomsbyrden i Norge. Fett rundt magen ser ut til å henge sterkere sammen med type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom enn KMI alene.

I en stor internasjonal analyse av 239 befolkningsstudier hadde ikke-røykere med fedme grad 1 (KMI 30–35) om lag 45 % høyere dødelighet enn dem med KMI 22,5–25, og risikoen økte med høyere KMI. Samtidig har hjerte- og karsykdom blitt sjeldnere i Norge selv om vekten i befolkningen har økt, blant annet fordi færre røyker og blodtrykk og kolesterol har utviklet seg i riktig retning.

Norge sammenlignet med Europa

Basert på selvrapporterte tall fra Eurostat for 2022 ligger andelen voksne med fedme i Norge omtrent på EU-gjennomsnittet. Blant barn er overvekt og fedme langt vanligere i Sør-Europa enn i Norge og resten av Norden.

Tallene viser omfanget – ikke hvem du er

Når så mange har overvekt eller fedme, handler det ikke om at en hel befolkning plutselig har fått dårligere viljestyrke. Folkehelseinstituttet beskriver fedme som resultatet av et samspill mellom arv og miljø, i et samfunn som oppmuntrer til lite fysisk aktivitet og har et stort og fristende mattilbud.

Kroppen forsvarer også vekten. Etter et vekttap endres nivåene av flere hormoner som styrer sult og metthet, og i en studie var sulten fortsatt økt ett år etter vektnedgangen. Det er biologi, ikke svakhet, og en viktig grunn til at det kan være krevende å holde vekten nede over tid.

Fra statistikk til helsehjelp

Behov for oppfølging vurderes ut fra samlet helse, funksjon, risikofaktorer og personens mål — ikke KMI alene. Tiltak bør være kunnskapsbaserte, individuelt tilpasset og ikke-stigmatiserende.